Han med det halvlange, kullsvarte håret og de lyseblå øynene som himmelen og havet ligger ved siden av henne på det hvite lakenet. En diger madrass midt på gulvet midt i rommet. Hver gang det kommer en svak bris fra det høye vinduet, hvor en kan sitte i vinduskarmen å lese om man vil, kjenner hun parfymelukten hans strømme opp i neseborene sine. Og hun lukker øynene, og føler på lukten. Han sover, sukker tungt og drømmer kraftig. Kanskje om han og hun som gifter seg på en blomstereng med rare mennesker med stråhatt og rosa piggsveis som er invitert, eller kanskje mest sannsynlig om bomber som blir sluppet og gevær som blir avfyrt.




07:03 lyser det rødt fra klokka. Hun har allerede våknet av sollyset som steg inn gjennom de tre meter lange, melkehvite gardinene, og hun legger seg over på magen. Studerer profilen hans. Den jævla fine profilen. Redd for at han skal åpne øynene, så hun lukker øynene igjen. Blunker lengre enn vanlig. Så tar hun to av fingrene sine, leker med dem, og tripper dem oppover magen og opp til haka hans. En, to, tre små sekunder tar det før en glipe i øyekroken åpner seg, og han smiler, strekker på den lange, maskuline kroppen som hun får de største sommerfuglene i magen av, stønner og sier med en rusten stemme, kanskje litt som en ung versjon av Louis Armstrong; sovet godt, my love? Og hun smiler og fniser en latter som en liten jente med blondt rapunselhår og musefletter med rosa sløyfer i, men holder seg raskt for munnen. Hun vil ikke at han skal se mellomrommet mellom tennene hennes. Hun hater mellomrommet. Som om ikke bare dette blir tomt, men at hele henne blir tom. Shhh, neineinei. Han tar hånden hennes vekk, men hun smiler ikke. Redd for at han ikke skal like henne mer på grunn av mellomrommet. Skal det bli et mellomrom mellom dem også, da? Han ser det triste i øynene hennes og ser hun er tankefull. Han stryker panneluggen hennes bort fra ansiktet og trekker hånden under haken hennes og drar henne sakte inntil seg. Da får han alltid frem smilet hennes, og han elsker det. Han elsker mellomrommet mellom tennene hennes. Det er det uperfekte som gjør alt perfekt.




F: weheartit.
ååh, så fint! fikk gåsehud oppover armene da jeg leste det! Håper virkelig at jeg kommer til å få oppleve noe slikt en dag også :)
SvarSlett