Hatt en fin helg? Hun stirrer på den store, svarte tatoveringen på brystet hennes. Lange, store øyne du kunne lese alt annet enn respekt fra. Mhm, sa hun bare, før hun snudde hodet kjapt ned og stirret i pulten uten å si et ord resten av timen.
Det var denne dagen jeg virkelig forstod at jeg ikke burde dekke til tatoveringene mine på noen som helst måte, for at jeg er redd for å miste vennene mine. Venner er de som er hos deg helt til evigheten, de som gjør at du får lyst til å dra på skolen når du har tidenes hodepine og de som aksepterer deg for den du er. Det var denne dagen jeg virkelig forstod at jeg må være meg, ellers har livet ingen mening. Og det var denne dagen jeg forstod at noen ganger må du velge bort 'venner' som får deg trist og sint, framfor glad og lykkelig.
Jeg trodde
jeg hadde forstått.
Men det hadde jeg ikke
før akkurat nå.
Det var denne dagen jeg virkelig forstod at jeg ikke burde dekke til tatoveringene mine på noen som helst måte, for at jeg er redd for å miste vennene mine. Venner er de som er hos deg helt til evigheten, de som gjør at du får lyst til å dra på skolen når du har tidenes hodepine og de som aksepterer deg for den du er. Det var denne dagen jeg virkelig forstod at jeg må være meg, ellers har livet ingen mening. Og det var denne dagen jeg forstod at noen ganger må du velge bort 'venner' som får deg trist og sint, framfor glad og lykkelig.
Jeg trodde
jeg hadde forstått.
Men det hadde jeg ikke
før akkurat nå.
Nydelig. Og det er så sant!
SvarSlett